Nå har det gått noen år siden jeg startet opp mitt korstog mot bruk av F-nøkkel og C-nøkkel i musikknotasjon. Og som ventet har lite skjedd. Som Solheim sa det i en av sine sketsjer: ”Det har me gjort i alle dei år, men me veit ikkje kvifor”
Nå er det vel ikke så viktig å vite hvorfor alle disse nøklene er i bruk. Det som er viktig er å forstå at det trenger ikke være slik. Notesystemet er skapt av mennesker og kan forandres av mennesker. Bruk av forskjellige nøkler forvirrer, ergrer og gjør vanlige amatører motløse. Er det ren og skjær arroganse at dagens komponister og arrangører fortsatt bruker andre nøkler enn G-nøkkelen, eller er det dumhet? Nå er det vel slik at arroganse og dumhet er nært beslektet, så altså begge deler ligger til grunn her.
Slik jeg ser det bør det være et overordnet mål å få flest mulig til å holde på med musikk. Og i dag skal vi ta for oss noter til kor. Når jeg ser at det er unge mennesker av i dag som arrangerer dagens låter for kor, og som fortsatt bruker F-nøkkelen til bassen, blir jeg rett og slett opprørt. Hva er vitsen? Skjønner de ikke at noen korsangere ikke kan noter i det hele tatt, at kun noen få begriper F-nøkkelen, at de aller fleste skjønner G-nøkkelsystemet men melder pass når de ser den nederste linjen notert i F.
Skriver de ut disse notene slik fordi alle andre gjør det, fordi de tror at slik må det være, eller har de aldri reflektert over at det faktisk kan gjøres mer forståelig for alle? Enhver dirigent som har litt utdannelse og kan spille piano etter den hittil brukte notasjon med både G- og F-nøkkel vil uten problem klare å spille stemmene fra en kornote der alt er notert i G-nøkkel. Hva bedre er; alle som kan litt noter vil med et øyekast skjønne akkorden og kunne spille den på pianoet. Øving hjemme vil bli lettere og følgelig vil gleden over å være med i et kor bli større.
Har et konkret eksempel på en som var ansatt i kulturskole som pianolærer. Han fikk jobb som dirigent for et amatørkor. Flink til å spille når han ikke så på notene, hadde godt gehør og så videre, men når han skulle spille etter kornoter og tolke F-nøkkel skar det seg ofte. Han som hadde papirer på musikkutdannelse slet altså også med dette. Og bekjente av meg innrømmer; ”Huff ja, husker det var et pes å skulle bladlese C-nøkkelen.” ”Et stykke hadde G-nøkkel, C-nøkkel og F-nøkkel. Klarte aldri å lære det skikkelig.” Og de er helt sikkert ikke de eneste som har opplevd ”disse nøklene” på den måten. Hva har da en stakkars amatør å stille opp?
Fint lite viser det seg. Og det skyldes ikke mangel på musikalitet eller intelligens, men kanskje mangel på tålmodighet, ergrelse over en tåpelighet som burde vært avsluttet for et par mannsaldre siden, mangel på tid og lyst og sikkert mange andre faktorer.
For å illustrere mine påstander om at alt blir så mye bedre med kun G-nøkkel ser dere her et knippe bilder. Notene er tatt ut i fra kornoter, men noteverdiene stemmer ikke. Poenget er jo å vise sammenhengen i akkorder og det visuelle utrykket. I stedet for å bruke G-nøkkel med oktavtegnet under skulle det vært brukt G3 og bassen kunne ofte med fordel vært notert i G2, men på dagens dataprogram finnes ikke disse muligheter, selv om disse betegnelsene er internasjonalt vedtatt.
Dere som driver med komposisjon og arrangering bør ta dette alvorlig og bidra til en modernisering av musikknotasjonen til glede for alle som vil holde på med sang og musikk.
Christian Koksvik
