Et av de mest brukte argumentene mot mitt forslag om å gå over til ett notesystem basert på G-nøkkelen er at det kommer til å bli så mange hjelpelinjer å forholde seg til. Jeg skjønner ikke hvor det kommer fra. Slik jeg ser det vil du med å skrive om en melodi fra F-nøkkel til G2-nøkkel få en hjelpelinje mindre under notelinjene og en mer over notelinjene. Hvis melodien går over så mange toner da. Notebildet blir da helt likt musikknotasjonen til vanlig G-nøkkel, men lyder da to oktaver ned. Legger inn to notebilder for å vise dette. To takter fra Aria av Eugene Bozza.
En pianospillende slekting av kona framførte en gang i sin ungdom “Rhapsody in blue” med fullt orkester. Konserten ble også sendt på radio. Han sier at han ikke kan bladlese slike noter, han må pugge alt inn i hendene. Hadde nok vært lettere å bladlese hvis alt hadde gått i G.
