Argumentasjon

for å gå over til ett notesystem

Som jeg allerede har nevnt, er hovedsaken med dette skrivet å gå i bresjen for å få fjernet dagens bruk av F-nøkkel og C-nøkkel. Når jeg prater med folk om dette, er reaksjonene svært forskjellige. Mange er enige med meg. De fleste sier at det er umulig, og noen få blir sinte. Det er jo artig. En stor takk til en på Norges Musikkhøyskole. Han ble så sint at det var nesten skremmende. Men det var det som skulle til for at jeg nå faktisk sitter og skriver. Når voksne, velutdannede mennesker reagerer slik, vet jeg at jeg har truffet spikeren på hodet og at jeg har noe å fare med. Men at det også er svært musikalske mennesker med god utdannelse innen musikk som har de samme tankene om disse nøklene som jeg har, er også til støtte for meg. Jeg har ingen som helst forventning om at mine teorier skal snu opp ned på gamle stabbesteiner sånn uten videre. Men jeg er i god tro om at i løpet av en generasjon eller to vil mye være gjort.

Bruken av alle disse forskjellige nøklene utviklet seg for flere hundre år siden. For den tids korsangere var det sikkert et bra system. Tragedien var at da instrumentene startet sin “evolusjon” og det oppsto “skikkelige” komponister som skulle lage musikk som passet til alt det nye, adopterte de bare noteskrivekunsten fra sine forfedre. Fløytene fikk noter som var notert slik som til sopranene, og instrument som rumlet nede i bassen, måtte selvfølgelig få noter som var notert slik som notene til bass-sangeren. I en tid da notepapiret sikkert var svært dyrt, lønte det seg å skrive mest mulig på minst mulig papir. Instrumentene i mellomsjiktet fikk streve med alt- og tenor-nøkler som best de kunne. Komponisten var suveren, og musikerne måtte fint lære seg å forstå hva som ble skrevet. Og slik har det fortsatt. Musikkhistorie er ikke min sterke side, og for de som synes det er viktig å ha den hele og fulle oversikt over utviklingen i musikkteorien, vil jeg anbefale å lete etter andre kilder enn dette skrivet. Derimot ser jeg helt klart hvor tøvete musikknotasjonen er og hvilke følger dette har for musikken som fag. Det være seg både for amatørmusikeren så vel som for den profesjonelle.

Jeg vil her komme med mine argumenter for å gå over til et notesystem basertG-nøkkelsystemet. Argumentene vil bli presentert i avsnitt for avsnitt uten noen tiltenkt rekkefølge.

I dag er det slik at de aller fleste musikkutøvere bruker instrumenter som får sin musikk notert i G-nøkkelsystemet. Derfor synes jeg det må være naturlig å velge G-nøkkelsystemet som “the one and only” notesystem for fremtiden.

Det å lære noter kan sammenlignes med å lære å kjøre bil. Tilnærmet alle som begynner med musikk lærer først G-nøkkelsystemet når de begynner med notelære. Det er omtrent som å se forover. Du går forover, kjører bil forover, etc. Den dagen da pianolæreren kommer med en note med F-nøkkel på, starter problemene. Nå skal du nemlig lære deg å rygge mens du kun ser i speilet. Det går bra i sakte fart, men du klarer ikke å rygge like fort og sikkert som du kjørere forover. Resultatet blir at du slutter å spille piano. De aller fleste slutter på grunn av F-nøkkelen. Og det er tragisk, rett og slett. Jeg kjenner personer som er svært musikalske og har bra gehør, men piano, nei takk, vi har annet å gjøre.

Når vi skal lese noter bruker vi øynene, altså er det visuelle utrykk av notebildet viktig. Når hjernen i løpet av noen år har lært seg å tolke G-nøkkelsystemet er det ikke gjort på et øyeblikk å skulle tolke et nytt system. Det spiller ingen rolle at du forstår systemet, hjernen din skal kunne tolke det i full fart. Det krever mye trening over lang tid.

Det tradisjonelle systemet er enkelt forklart slik at G-nøkkelsystemet er det øverste systemet i en pianonote. Mellom dette og det underliggende F-nøkkelsystemet ligger det kun en hjelpelinje, enstrøken C. I mitt system har jeg kopiert G-nøkkelsystemet og lagt det inn nedenfor, og det får da to hjelpelinjer mellom. Enkelt og greit, ganske enkelt genialt. Se eksempelet nedenfor som viser en pianonote slik den er skrevet i dag:

Og følgende eksempel viser samme pianonote, men skrevet etter min idé. For å klargjøre helt tydelig i hvilke oktaver det skal spilles kunne jeg også her ha skrevet G4 foran de øverste notelinjene, og G2 foran de nederste linjene. Men en naturlig plassering av høyre og venstre hånd på klaviaturet synes jeg gjør dette unødvendig.

De fleste som synes at dagens notasjon er helt grei, og sikkert aldri har stilt spørsmåltegn ved den, er profesjonelle musikere som kanskje har studert i 6-8 år. Som de fleste andre mennesker ser de ikke at andre kan ha problem med noe som for dem er helt naturlig og likefrem. De glemmer helt at de fleste av musikantene i verden er amatører og vil for alltid bli det. At det blant disse amatørene finnes mange som er vel så gode musikere som de fleste profesjonelle er hevet over tvil. Mange amatører kan ikke noter i det hele tatt. Hvis jeg får det som jeg vil, blir det mye, mye lettere å lære noter. Det må vel bety noe for selv den mest studerte professor. Er de “høye herrer” redde for at musikkstudiene skal bli et par år kortere kanskje? Eller hva er egentlig problemet med å slutte å bruke F-nøkkelsystemet og C-nøkkelsystemet?  Kan det være et argument at alle notene som til nå er utgitt bruker disse oldsakene? Jeg er ikke enig i det. Alle organister osv. får ikke noe forbud mot å bruke gamle noter. De kan spille etter dem til de dør. Forlagene vil gjerne trykke nye noter som den oppvoksende slekt kan bruke, og overgangen vil helt sikkert forløpe uten problem. Mye har skjedd i verden det siste hundreåret, og mange  “kloke”  menn har bedømt nye ting som ubrukelig fjas og tull og tøys. Jeg sier ofte at svenskene klarte å gå over fra venstrekjøring til høyrekjøring, engelskmennene har begynt å bruke det metriske systemet, og, jeg er helt sikker på at vi kan klare å notere musikk på et system basert kun på G-nøkkelsystemet. Det er ikke så mange år siden at det kom kryss-spor i skruene, og nå er også de snart gammeldags. De gamle skrujernene ligger i skuffer og skap, og jeg kan ikke forestille meg at noen protesterer mot enda bedre grep mellom skruen og skrujernet med det argument at de har gamle skrujern og absolutt vil bruke dem!

Et forenklet notesystem bygget på G-nøkkelsystemet vil være et stort skritt framover for det som er viktig her, nemlig å gi flest mulig tilgang til musikk. Ikke bare som passive tilhørere, men som utøvende musikere. Å kunne spille noe selv, alene eller sammen med andre, er en viktig del av det å være et helt menneske. La ikke et gammeldags notesystem ekskludere så mange fra å ta del i slike opplevelser.

Nå kommer to eksempel som viser noter til orgel. At det nederste systemet som er basert på G-nøkkelsystemet må være mye enklere å lære enn det tradisjonelle systemet synes åpenbart.

Orgelfogg

Et motargument jeg ofte blir møtt med er at det er viktig å vise nøyaktig hvilken note det dreier seg om. Altså om det er enstrøken C, eller den store C, eller hva? Dette er jo bare tull. Folk som sier dette har ikke oppdaget at det kanskje er like mange “feilnoterte” noter som det er noter som er “riktig” notert, uten at dette har affektert en eneste musiker. For musikeren er det viktig å vite hva som må skje i praksis for at både transponerende instrument og ikketransponerende instrument skal kunne spille i lag. Og en komponist må vite i hvilke oktavleie de forskjellige instrumenter ligger for å lage gode harmonier.
Notene til en klarinett, det være seg en A-Bb-C-eller Eb-klarinett er notert i G-nøkkelsystemet. Men det er kun C-klarinetten som har riktig note hvis vi skal høre på de som argumenterer for fortsatt bruk av F-og C-nøkkel. Altså har vanlig praksis for lenge siden slått i hjel den “riktige” bruken av notene.

Klarinetten kan være et eksempel for å vise hva jeg mener med at det er fullt mulig å kun bruke notesystem som er en visuell kopi av G-nøkkelsystemet. Se for deg noten som tilsvarer enstrøken C i G-nøkkelsystemet. På alle klarinettene må du ta samme grep for å spille denne tonen, altså instrumentets “enstrøken C”. Dette er den laveste C som finnes på klarinetten. (Unntak her er noen bassklarinetter som kan spille en hel oktav nedover. De fleste klarinetter spiller ned til E)  Dette kan videreføres til andre instrument; den visuelle enstrøkne C er den laveste C som er mulig å spille på instrumentet. For vanlig fløyte stemmer jo dette på streken. Men siden det er sjelden at fløyta spiller så lavt vil det være tjenlig å flytte fløytas notering ned en oktav. På den måten vil fløytisten få presentert de mest brukte tonene innefor notesystemet, og ikke på mange hjelpelinjer over. Dog er det flere instrument som går en hel oktav under sin enstrøkne C. Noen bassklarinetter, fagott og bratsj, som eksempel. Men, som jeg nevner et annet sted, det er en fordel at de fleste hjelpelinjene ligger under notesystemet.

I diskusjoner har jeg tatt fram piccolofløyte som et eksempel. Hvis det er så viktig å ha egne nøkler til “grove” instrument for å unngå mange hjelpelinjer, bør i hvert fall piccoloen ha en egen nøkkel. Den spiller etter mange hjelpelinjer den. Det som var så vittig da jeg var i kontakt med min ampre venn på musikkhøyskolen var, at da han startet på sin tirade mot meg, nettopp tok fram piccoloen, men måtte bite det i seg ganske fort. Som han sa: “Eh, nei den spiller i G-nøkkel ja, men, men, eh, ta kontrabassen, kontrabassen. Hvordan tror du at partituret hadde sett ut hvis den skulle vært notert i G-nøkkelsystemet?”  Det skal jeg vise litt lenger fram i et lite partitur jeg har laget.

Et amerikansk forlag; Carl Fisher, har gitt ut et kjekt lite hefte; “fingering charts for instrumentalists”. Det heftet anbefaler jeg alle å kjøpe. Jeg skal ta for meg de instrumentene som er nevnt der og komme med kommentarer:

  • C-piccolo er notert en oktav for lavt.
  • Db-piccolo er notert en oktav for lavt.
  • C-fløyte og Obo er notert riktig.  Alle fløytene burde vært notert enda en oktav lavere.
  • Engelsk horn er notert riktig etter min ide, men er transponerende. F-instrument.
  • Bb-klarinett er notert riktig etter min ide, men lyder altså en heltone lavere.
  • Alt-klarinett er notert en oktav for høyt, dog riktig etter min ide. Eb-instrument.
  • Bb-bass-klarinett er notert en oktav for høyt, dog riktig etter min ide. I Europa finnes det også noter i F-nøkkel til bass-klarinetten.
  • Fagotten er notert riktig i F-nøkkelsystemet.
  • Kontrafagotten er notert enn oktav for høyt i F-nøkkelsystemet.
  • Bb-trompet, kornett, er notert riktig etter min ide. Tenorhorn og bariton er notert i samme notebilde.
  • Tenorhorn er notert en oktav for høyt, og bariton to oktaver for høyt.
  • “Fransk horn i F” er notert riktig.
  • Trombone er notert riktig i F-nøkkelsystemet. Trombonen er egentlig et Bb- instrument, men blir i F-nøkkelsystemet kalt et C-instrument.
  • Bariton er notert riktig i F-nøkkelsystemet, men blir da også kalt er C-instrument, og har andre grep enn om det blir kalt et Bb-instrument.
  • Eb-bassen er notert riktig i F-nøkkelsystemet, er å regne for et C-instrument. Her i Europa er Eb-bassen et Ess-instrument og blir notert i G-nøkkelsystemet.
  • Bb-bassen blir notert riktig i F-nøkkelsystemet, er da å regne for et C-instrument.
  • Eb-altsaxofon er notert riktig, etter min ide, i G-nøkkelsystemet.
  • Bb-tenorsaxofon er notert riktig, etter min ide, i G-nøkkelsystemet, men lyder en oktav lavere.
  • Eb-baritonesaxofon er notert riktig, etter min ide, i G-nøkkelsystemet, men lyder en oktav lavere enn alt-saxofonen.
  • Xylophone er notert riktig i G-nøkkelsystemet.
  • Marimba er notert riktig, også etter min ide, i G-nøkkelsystemet.
  • Chimes er notert riktig etter min ide i G-nøkkelsystemet, men lyder en oktav lavere.
  • Fiolin er notert riktig i G-nøkkelsystemet.
  • Bratsj er notert riktig i C-nøkkelsystemet (altnøkkel) og i G-nøkkelsystemet.
  • Cello er notert riktig F-C-(tenornøkkel) og G-nøkkelsystemet.
  • Kontrabassen er notert en oktav for høyt i F-nøkkelsystemet.
  • Harpen er notert riktig i sine nøkler, den har størst spennvidde i oktavene av alle instrumentene. Stakkars harpister.
  • Celesta er notert en oktav for lavt i både F-nøkkelsystemet og G-nøkkelsystemet.
  • Orkester “bells” er notert to oktaver for lavt i G-nøkkelsystemet.

Dette var instrumentene som er ramset opp i ovennevnte lille hefte. For at dere skal få øynene opp for hvor inkonsekvent bruken av nøklene er vil jeg ta fram noen eksempler.

  • Orkester “bells” er notert to oktaver for lavt i G-nøkkelsystemet. Det går altså an å notere to oktaver for lavt i G-nøkkelsystemet, men det er helt utilbørlig å notere to oktaver for høyt for piano, kontrabass og så videre?! Vel, amerikanerne kjører alle “grovinstrumentene” i F-nøkkelsystemet, men her hos oss spiller Ess-bassen i G-nøkkelsystemet, Bess-bassen spiller i G-nøkkelsystemet, så hvorfor ikke piano og kontrabass?
  • Alt-saxofonen (Eb) spiller etter noter i G-nøkkelsystemet. Bratsjen har tilnærmet det samme toneomfanget, men er notert i Alt-nøkkelsystemet og i G-nøkkelsystemet.
  • Tenor-saxofonen (Bb) lyder lavere enn bratsjen, men også den spiller etter G-nøkkelsystemet.

Vi skylder oppfinneren av saxofonene en stor takk for at han ikke tok i bruk andre nøkler enn G-nøkkelen.

C-nøkkelen har også vært brukt til blåseinstrumentene i korps osv. Sikkert som tenor-nøkkel, men også som altnøkkel? Heldigvis er den bruken borte. Men hvorfor brukes den ikke mer her? Svaret ligger nok helt opp i dagen.

  • De som spiller cello må i dag bruke tre forskjellige nøkler. Hvorfor ikke bare bruke G-nøkkelsystemet? Klarer musikere å tolke tre forskjellige nøkler, klarer de sikkert å tolke noen hjelpelinjer fra eller til, eller det kan anføres at det skal spilles en oktav opp/ned.
  • De som spiller piano må lese G-nøkkelsystemet og F-nøkkelsystemet. En gang i blant går disse over i hverandre. Ved å bruke kun G-nøkkelsystemet blir det straks lettere å lære seg piano. Erfarne musikere vil uten problem kunne tolke nye noter med kun G-nøkkelsystemet. Se eksempelet ovenfor.
  • Fagotten blir i noen bøker notert både i F-nøkkelsystemet og med tenornøkkel. Men i eksempelet ovenfor blir den notert kun i F-nøkkelsystemet. Sporer vi en framgang her?
  • Bassklarinetten har noter enten i F-nøkkelsystemet eller G-nøkkelsystemet. Heldigvis, så kan jeg som har spilt vanlig klarinett i over førti år slippe å slite med notetolkning når jeg en sjelden gang spiller bassklarinett. Hva er problemet med å gi ut noter til piano og orgel slik som det er vanlig nå, og i tillegg gi dem ut i kun G-nøkkelsystemet, så får musikere et valg der også.
  • Når amerikanerne skal selge noter til oss, legger de ved noe de kaller “world parts”. Det er noter til trombone, bariton og bass i G-nøkkelsystemet. Hva er problemet med å gi ut noter til piano og orgel slik som det er vanlig nå, og i tillegg gi dem ut i kun G-nøkkelsystemet, så får musikere et valg der også. (Jeg vet jeg skrev det samme under forrige punkt.)

Nå kommer en oversikt jeg har kalt “Nøkkeleksempler”. Den viser også at det ikke bør være noe problem med å gå over til et system basert på G-nøkkelsystemet.

Jeg ser også en stor fordel med at alle instrument blir notert slik at de fleste hjelpelinjene blir liggende under det faste notesystemet. På den måten vil musikere få trening i å lese disse hjelpelinjene, og dra fordel av det om de velger å spille andre instrument.

For de som er avhengig av å vite nøyaktig hvilken oktav det dreier seg om er det enkelt å vise dette slik som det er gjort i datanoteskrivingsprogram. Man kaller enstrøken C  for C4. Det vil si at man i slike program legger et firetall til G-nøkkelen som symboliserer “treble clef”, og et totall til G-nøkkelen som symboliserer “bass clef”.
En overang til et sams notesystem vil også være en fordel for de som spiller messinginstrument. Med unntak av tillegg for fireventilers instrument og valthorn vil vi da ha kun en greptabell. I dag er det seks forskjellige! Lærer du å spille trompet i USA kan du ikke sette deg ned å spille tuba sånn uten videre. Du må også mestre F-nøkkelen, og det faktum at de kaller bassene for C-instrument, og følgelig har andre grep!
Jeg har laget tre forskjellige partiturer over den samme “melodien”. Det første partituret er satt opp på gammelmåten. “Standard orkester” er vel langt fra sannheten, og er satt sammen for å vise bruk av flere nøkler på få notelinjer. Men det kan nok lages mye artig musikk til dette orkesteret:

Standard orkester
gammeldags partitur

s-o-gammel-norsk

Så kommer et partitur satt opp slik at hvert enkelt instrument har gjengitt sin stemme i sin dur. Og G-nøkkelsystemet er brukt for alle instrumentene. Dette er vel det ideelle dirigent-partitur. Man trenger ikke så mange ukene med undervisning for å forstå dette. Har komponisten gjort jobben skikkelig og satt opp sitt moderne partitur slik som vist i det tredje eksempelet bør det ikke finnes en feil i notene, og datamaskinen kan med noen tastetrykk transponere alt riktig over til “dirigent-partituret”.

Standard orkester
dirigentpartiur

standard-orkester-dir

Standard orkester
komponistpartitur

s-o-komp-norsk

Etter å ha sammenlignet disse tre partiturene er vel alle enige om at mine moderne partiturer er langt å foretrekke fremfor det som jeg kaller gammeldags. Eller er det fortsatt noen som er uenig med meg. Da må jeg få spørre disse om de vil ha tilbake de gamle korpartiturene med både G- C- og F-nøkler i. Ikke det nei, vel, hvorfor ikke ta skrittet fullt ut og fjerne F-nøkkelsystemet fra kornotene? Som sagt tidligere, det er vel ikke så vanskelig å forstå at bass-stemmen skal synges av noen som har bass-stemme, og at dette ikke trenger å anføres med F-nøkkelsystemet. At det brukes ulike nøkler kompliserer innlæringen og forvirrer sangere som ikke har lært dette.